Han kommer bort til meg. Det første jeg legger merke til er øynene hans. Brune øyne med et snev at tristhet. Gullenken rundt halsen strammer til og får hodet til å bøye seg på en merkelig måte. Jeg har alltid lurt på hvordan de klarer det. Hvordan de får livene deres til å gå rundt. Håret hans glitrer i sola. Jeg får nesten vondt i netthinnen der jeg sitter.

Drugdealer : Assalamo Alaykom, søta.. har du fyr? (arabisk)

Maroc : (Ja, jeg har også et par jointer i lomma. Under hijaben har jeg et helt sortiment med forskjellige typer drugs. Kvalitet, mann. Kvalitet)

"Nei, dessverre, jeg røyker ikke. Har heller ikke behov for å gå rundt med lighter eller fyrstikker."

Han setter seg ved siden av meg. Tar fram en rød lighter og tenner en sigarett. Bena hans ligger i kors. Jeg kan nesten skimte formen under buksa. Tynne ben. Benrangel. Han tar et dypt trekk mens han betrakter meg fra siden. Neglene hans er gule, det samme er tennene.

Drugdealer : Så hva gjør du her da? Venter du på noen?

Maroc : (Ja, jeg venter på livet. Jeg trenger bare å sette meg ned og speide etter det. Jeg har mistet det skjønner du. Trenger litt frisk luft for å klarne tankene mine. Trenger å sette meg ned og plassere meg i uklarhetens verden.)

"Nei, venter ikke på noen. Hvordan det? "

Drugdealer : Du er bare trøtt?

Maroc : Stemmer det.

Drugdealer : Jeg kan se at du er fra Marokko. Fin jente du. Hvor i Marokko er du fra?

Maroc : Har det noe å si ?

Drugdealer ; Smahli (sorry). Jeg bare spør.

Maroc : Det er lov å spørre. Men ikke alltid forvent at du får et svar.

Jeg smiler til han bare for å understreke at jeg ikke mener noe vondt med svaret. Han smiler tilbake – nesten som en bekreftelse på at han forstod min hensikt bak det hele.

Maroc : Hvordan er det? Hvorfor gjør du dette i mulighetens land? Hvorfor kan du ikke bare leve et normalt liv. Gjøre det på den lovlige måten?

Han ler. Høyt. Så høyt at benken rister.

Drugdealer : Mulighetens land? Den eneste muligheten jeg har sett til nå er det jeg holder på med. Gode penger egentlig. Jeg skal slutte en dag InshaAllah, jeg har innsett at jeg ikke kan holde på slik hele livet. Jeg trenger å etablere meg. Finne meg en kone som kanskje kan lede meg på den rette vei.

Maroc : Istedenfor å se rett fram så kan du se litt til siden. Livet er fullt av veier, stier som fortsatt ikke er utforsket. Du sier "inshaAllah". Vet du at Allah ikke vil at du skal gjøre dette? Du ødelegger andres liv, samtidig som du ødelegger ditt eget. Du trenger ikke en kone som kan lede deg på den rette vei. Veiene er det du selv som skaper. Du kan ikke sette din lit på at en kone vil få deg til å slutte, eller ha en tro på at Allah vil sette en stopper for det hele. Allah vil, men du må også ville det.

Drugdealer : Jeg kom til Norge uten familie, uten penger, uten selvsikkerhet, uten en sterk tro på Gud. Det eneste jeg hadde med meg i kofferten var troen på et bedre liv. Et bedre liv har jeg ikke fått, men jeg venter fortsatt på lyset. Lyset som skal føre meg til alt jeg har drømt om. Dette har gitt meg en viss form for trygghet.

Maroc : Jeg vet ikke hva mer jeg kan si, bror. Det er opp til deg. Det er du som bestemmer over ditt eget liv. men bare tenk på det jeg nettopp sa til deg. Det er aldri for sent å snu.

Drugdealer : Shokran. Takk for praten. Men jeg må gå..

Maroc : Bare gå, ya akhi (bror). Men vær oppmerksom på hvor du går. Allahi`ãwan. Måtte Allah hjelpe.


Denne samtalen varte kanskje ikke i mer enn fem minutter, men det satte et stort inntrykk på meg. Er det mulig å forstå hans situasjon? Alene i landet – uten utdanning, gebrokkent språk, ingen familie. Det er så lett å falle ut om man ikke har en solid plattform å bygge livet sitt på.

Nei, dette måtte jeg bare dele…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende