Mamma rydder huset og lager mat til mann og barn.. Mamma er undertrykket. Så undertrykket at hun ikke vet det selv. Jeg lurer på om hun av og til tenker på det idèt hun elegant svinger moppen gjennom den allerede rene stuen.

Lille Mamma tar imot ethvert slag som Pappa kommer med. Hun tier i forsamlinger, og prøver å være et perfekt eksempel på en marokkansk husmor. Hvis hun skal ut må hun sende en velformulert søknad til pappa om HVOR hun skal, NÅR hun skal, HVORFOR hun skal, HVORDAN hun kommer seg dit, og om hvorfor hun i det hele tatt kan forlate et hjem som trenger hennes tilsyn.

Pappa går på trygd og er en mann som hater vesten og alt det representerer. Han er sjef i huset og undertrykkeren. Så sjef at han ikke vet det selv. Så undertrykker at han ikke vet hvor han skal gjøre av seg. Jeg lurer på om han av og til tenker på hans posisjon, mens han leser Koranen og studerer hadith. Store Pappa slår Mamma så fort han får mulighet til det. Han er så opptatt av å markere sin manndom at han ikke bryr seg om at Mamma blir skadet, både fysisk og psykisk, eller at barna blir påvirket.

Er du villig til å høre sannheten? Kan du? VIL du?

Det folk ikke vet er at Mamma liker å rydde huset og lage mat til mann og barn, fordi hun selv vil. Hun vil glede sin familie med hennes egenskaper, og prøver på best mulig måte å være en god mor og kone. Er det noen som vet at mamma har en jobb utenfor huset? At hun kan lese og skrive? At hun kan sitte og surfe på nett? Pappa hjelper til når det trengs, men det er det ingen som vet. Han er jo terror a la bombe med sitt skjegg. Han lager forresten verdens beste te!

Mamma informere alltid Pappa om hun skal ut, slik at han kan plassere henne i terrenget. Pappa informerer alltid Mamma om han skal ut, slik at hun kan plassere ham i terrenget. Hvis de ikke ser hverandre er det bare til å ta i bruk nyere teknologi – f.eks. Mobiltelefon. I mine foreldres tilfellet handler det om å bry seg om hverandre – det handler ikke om maktmisbruk, eller kontroll.

Sannheten er at det ikke er Pappa som er sjef. Foreldrene mine utgjør det noen vil betegne som selve «umuligheten i muslimske hjem»; De samarbeider om det meste og prøver å finne løsninger som er til alles beste. Noen ganger er det faktisk Mamma som viser sjefstendenser. Det er hun som betaler regninger, hun som vet hva huset trenger - hun som har oversikten over alt. En god leder som vet hva de «ansatte» trenger og ikke trenger.

Pappa er ikke undertrykkeren, mamma er heller ikke undertrykket. De lever under et syn som ikke eksisterer i deres hverdag. Utenforstående setter definisjoner og utarbeider forklaringer på Mamma og Pappas gjøren og laden. De prøver etter beste evne å hele tiden forståsegpå ting som kanskje ikke kan forstås på om du allerede intenderer å finne "feil" ved et familiesystem.

Blir muslimer forhåndsdømt?
 

Er det et menneskelig fenomen? Er det "ok" å forhåndsdømme? Det er lettere for mennesker å forholde seg til omverdenen om man tar i bruk dette "middelet".  Men er det sunt å tillegge andre mennesker egenskaper og/eller meninger som de ikke har? Det er flere som må lide på grunn av dette. Man ødelegger relasjoner som i utgangspunktet kunne ha vært lærerrike.

Wake up, Norway.. Wake up..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende